Thoreau er blitt kalt en av de store "skulkerne" i litteraturen.
[meningen] har ikke så lett for å gå opp for en:
Bak den ligger kanskje en viss skuffelse over at han, den høyt
begavede mannen med universitetsutdannelsen i orden, og
som dertil kunne et håndverk på hver finger,
aldri drev det til noe i retning av å skape seg en borgerlig karriere.
I virkeligheten var det få ting som lå ham fjernere.
I Thoreaus øyne hadde en slik karriere, om aldri så strålende,
ingen som helst verdi.
Han hadde tidlig innsett hvor megen hulhet og menneskelig
tomhet den svært ofte dekker over.
En tid forsøkte han seg som skolelærer, men sluttet igjen fordi
han ikke ville bøye seg for skolestyrets krav om å bruke spanksrør
på elevene.
Siden hadde han aldri noen fast stilling, men skaffet seg det lille
han trengte til livets opphold ved tilfeldige småjobber,
for det meste som landmåler.
Utrolig nøysom og beskjeden stilte han ingen krav om levestandard
eller ytre komfort.
(fra Forord av Andreas Eriksen)
(Dreyer 1953, tekst hos nb.no)