Bokelskere.no

Jeg har mange ganger stoppet opp ved en mauertue og filosofert over livet til en maur og livet i tua. Er en tue å betrakte som tusener av enkeltindivider eller er det som ett individ?

Vi er sikkert mange som har filosofert over det samme. Jeg tviler på at en maur ser på seg selv som et enkeltindivid. Uten alle de andre maurene i tua er en enkelt maur ikke mye verdt ...
Det samme gjelder i bisamfunnet, - og i andre insektsamfunn, der alle jobber for samfunnets beste, styrke og overlevelse.
Men ei maurtue er jo ikke ett individ etter min mening, men et samfunn av samarbeidende individer, som er født inn i oppgavene de har. Et fantastisk og genialt sammensatt samfunn der alle individene vet sin plass, har og tar ansvar for sine oppgaver og vet hva de har å gjøre for å opprettholde balansen i maursamfunnet.

Det er maurene som interesserer meg, og da den brune skogsmaurene. Den kan jeg stå og studere i ro og fred. Bier og andre insektsamfunn er ikke noe spennende, de kan stikke og gjemmer seg i sine hus. Røde og gule maurer er bare ekle. Men de brune kan jeg studere, se de klumpe seg sammen i de varme solstrålene om våren og se hvordan den bygger opp sin tue. Maurene er meget tallrike og tar man alle mauerartene og fordeler alt likt over all landjord på vår jordklode blir det ca 35 maur pr kvadratmeter.
Det er ikke bare jeg som filosoferer over mauerens liv. Salomo oppfordrer oss til å gå til maueren og bli vis ( Salomos ordspråk 6.6). Om jeg er blitt vis eller ikke får andre avgjøre og om visdommen kommer av at jeg har betraktet mauren eller ikke, vet jeg heller ikke.
Velkommen til å bli med på en skogstur og mauertitting.

men folk overser så lett at det spesifikt er den LATE
som er adressat for Bibelens eneste mulige støtteord for
å kanonisere den tankeløse maurflittighet...

trosretninger som vil grunnlegge samfunnstenkningen på
maurens sosiale visdom, oppfatter jeg da heller som den
lates motoriske vei til å tro at han er blitt filosof.

Mylderet av lat motetenkning som vil kanin.. uh, kanonisere
seg i naturens eller dyreartenes naiviserte [selv]bilde,
kan jeg vel følge såpass langt som å innrømme at jeg lar meg
fascinere litt av å studere myrmekofilosofene, der de søker
sin ensomme stillhet i presis det travle mylderet som kan
ligne pent på det de just stakk av fra, om de selv skulle ta
del i det. Brunmaurenes Brownske bevegelse kan nok gi effekt
av en mental viskelæropplevelse, for den som ikke selv deltar
etter fenomenets regler ?

Men maursamfunnet som politisk modell? Må ikke det bli alle
diktaturers oldemor, i individets devaluering inntil det selv-
utslettende?
Diktaturet krever ikke at vi skal tenke, bare myldre og holde
takten, dagens mantra-repeterende slagord. Den som adlyder,
slipper alt ansvaret -- det må virke tiltrekkende for multi-
medialt stressede sønner av eksistenshavarerte Adam.

Tidens politikk er nok åstedet for de late skinnløsninger?

Thoreau observerte dyrelivet endel, men var vel ikke så ivrig
overbevist om maurens filosofiske fortreffeligheter --

Så er det innmeldt litt antydningsvis systemkjetteri..

også Stanfordianerne har tenkt litt over dyrelivet, tenk det..
håper de ikke har uteglemt noe viktig.

Ἀληθῶς ἀνέστη!

Blir gjerne med på skogstur. :)
- Jeg har mange maurtuer like utenfor utgangsdøra og bortover i skogen her jeg holder til. Trenger ikke gå langt for å studere skogsmaurene. Dessuten har jeg mange hakkespetter her, som er glad i maurene, og ofte lager dype hull i tuene. Men maurene bygger utrettelig tuene opp igjen, igjen og igjen.
Men jeg har også drevet med bier en gang i tida, og de er minst like interessante som maurene. - Og de lager jo dessuten deilig honning også! :)