Alle ekteskap har dårlige sider, siden alle mennesker har svakheter. Alle mennesker som lever sammen med et annet menneske, lærer å håndtere disse svakhetene på forskjellige måter.
Man kan for eksempel betrakte dem slik man betrakter veldig tunge møbler, og simpelthen lære å vaske rundt dem. Å opprettholde illusjonen. Man vet selvsagt at smusset samler seg under overflaten, men man lærer å fortrenge det så lenge gjestene ikke kan se det. Så en dag flytter noen på det møblet uten å be om lov, og alt kommer fram. Smuss og riper. Varige merker i parketten. Da er det for seint.
(Utheva av meg som skriver dette.)