Bokelskere.no

Han kjenner trærne, han frykter ikke de dype granskogene, føler seg ikke bortkommen i de glisne furumoene. Han kan stryke et tre over barken og si hvordan det ser ut inni, han kan sikte seg oppover stammen, og vite hvilke sorger som har blåst forbi, år etter år, og vridd grenene ut av ledd.
Om hundre år er allting glemt, sa mamma.
Alle disse løgnene vi lever med. Om hundre år husker kanskje et tre alt det du vil de skal glemme.