De hadde drukket før jeg kom, og selv om han var vennligheten selv, var det likevel truende; ikke direkte, selvfølgelig, for jeg satt ikke der og var redd, men indirekte, fordi jeg ikke lenger kunne lese ham. Det var som om all kunnskap jeg hadde tilegnet meg om ham opp gjennom barndommen, og som hadde gjort at jeg kunne være forberedt på det som hendte, med ett slag var ugyldig. Og hva gjaldt da?