Er det noe spesielt?
Ja, sa jeg. Det er dette her med bokstavene.
Joo, sa hun. Vi tar dem litt etter litt. Du får lære deg to eller tre om gangen.
Er det helt nødvendig? sa jeg.
Ja. Uten bokstaver kan ikke mennesker vokse opp og utvikle seg. Uten bokstaver ville jorden sannsynligvis gå under. ...
De står ikke stille, sa jeg. De beveger seg så fort at jeg ikke kan se dem. ...
Når bokstavene slutter å rotere og danse, sa jeg, da skal jeg lære dem. Det lover jeg. ...
Denne boken som visstnok skal hete VIL DU LESE, sa jeg. Jeg vil ikke ha den. Det finnes en annen bok som er ufattelig mye bedre. En bok som holder livet ut.
Det er myndighetene som velger våre bøker, sa hun. Myndighetene foreskriver. Og vi leser.
Kunne man ikke tenke seg et unntak? sa jeg.
Nei, sa hun. Det finnes ingen unntak. Alle unntak, hvilke som helst unntak, kan tilintetgjøre den bestående orden.