Døden og dødsangsten er ein einsam ting for ein ateist.
Viser 1 svar.
... - Eller kanskje er det heller slik at en ikketroende/ateist står både mer selvstendig, stødigere og tryggere, - uten all den tvilen, frykten, dødsangsten og forventningene for hva som vil skje etter døden (paradiset, hvor er det, og er det noen som kommer dit i det hele tatt? Alle troende må da vel ha mange - eller iallfall noen - tvilstanker i blant?), nettopp fordi ikketroende/ateister tenker mer på at livet er her og nå; det gjelder å leve mens man lever - for så vidt vi faktisk vet, så har vi bare et liv, og derfor kanskje tenker en ateist litt mer logisk/realistisk på nettopp det å dø?