Men jeg var så sliten, så moren min begynte å fortelle meg historier om folk hun hadde kjent for mange år siden. Hun snakket på en måte jeg ikke husket, som om et vell av følelser og ord og observasjoner var blitt presset ned i henne i årevis, og stemmen hennes var luftig og utvungen. Noen ganger døste jeg av, og når jeg våknet, tigget jeg henne om å snakke mer.