Du vet at jeg alltid har vært svak for romanen fordi den er som et kar du på én og samme tid kan fylle med virkelighet og fantasi, dialektikk og poesi, tanker og følelser. Du vet jeg er svak for den fordi denne blandingen av virkelighet og fantasi, dialektikk og poesi, tanker og følelser gjør at det her kan skapes en virkelighet som er mer virkelig enn den egentlige virkeligheten. En gjenoppfunnet, universalisert virkelighet der enhver kan identifisere seg og kjenne seg igjen. Den ser aldri bort fra Mennesket, romanen. Uansett hvilken historie den forteller, uansett hvilken tid og hvilket rom historien utspiller seg i, så forteller romanen om menneskene. Om de menneskelige vesener.
Sist sett
