Om jeg er troende? Jeg har løst problemet med himmelen ved å erkjenne en selvfølge, jeg innså allerede som ung at av alle de som ønsker å mene noe om mitt tilfelle - engler, guder, djevler og bøker - er jeg den eneste som faktisk føler smerten, den eneste som skal oppleve døden, den eneste som må tåle arbeid og sykdom. Det er jeg som betaler strømregningen og jeg som til slutt blir spist av mark. Ferdig med det! Jeg hater religion og underkastelse. For en idé å løpe etter en far som aldri har satt sine føtter på jorden, som aldri har kjent sult og aldri måttet jobbe for å tjene til livets opphold.