Ettersom årene går, vil det hele tiden være tilsig av sorg. Det må du håndtere som best du kan. Jeg har fått skrubbet knærne jevnt oppigjennom. Neste gang sorgen rammer, kjenner jeg landskapet jeg skal inn i. Jeg vet hvor goldt og håpløst det er, og jeg gruer meg. Samtidig vet jeg at sakte, sakte vil landskapet endre seg. Strimer av lys vil slippe inn, og jeg kommer til å føle glede igjen - selv om det virker utenkelig. Men jeg orker ikke en gang til. Jeg vil så veldig gjerne slippe. Vil så gjerne slippe å miste!
- Hilde Hummelvoll -