"Kan du strekke ut armen?" "Ikke med mindre jeg er ganske sikker på hva jeg kommer til å røre, min gode mann," sa den umiskjennelige stemmen til Besta Værvoks. "Kan alle prøve å strekke ut armene?" sa Skarvinkel, og kvalte et skrik da en hånd lukket seg rundt ankelen hans som en varm lærhanske. Det lød et fornøyd lite "ook", som greide å formidle lettelse, velvære og ren og skjær glede over å røre ved et medmenneske, eller, i dette tilfelle, en med-antropoid.