En morgen våknet jeg og forstod at jeg ville løpe. Men etter å ha kledd på meg og kikket rundt i huset en stund, oppdaget jeg at jeg ikke hadde lyst likevel. Jeg satte meg ned på en stol og kikket ut i luften og ventet på at noe skulle skje. Etter en stund begynte jeg å gråte. Langsomt ble alt vanskelig.

Godt sagt! (21) Varsle Svar

Sist sett

HeidiBerit RHarald KPernille GrimelandEmil ChristiansenPiippokattaMorten MüllerKirsten LundVannflaskeStig TKaren RamsvikTine SundalEster SLisbeth Marie UvaagEivind  VaksvikFrisk NordvestMari ArnLilleviJarmo LarsenBente NogvaHilde Merete GjessingJulie StensethReidun VærnesReadninggirl30Astrid Terese Bjorland SkjeggerudMona AarebrotAud Merete RambølmarvikkisNabodamaTatiana WesserlingBeathe SolbergKaramasov11FredrikAnne Berit GrønbechIngeborg GKjell F TislevollMarianne MVibekeLailalillianer