Merkelig, tenkte Singer at de ville si, seg imellom, og for seg selv. Slik tenkte han seg at han framsto som gåten Singer i de andres øyne. Det likte han å tenke på. Gåten Singer. Sin egen fortvilelse over ikke å kunne hanskes med seg selv, men bare drive avgårde, mens han ble stående utenfor og betrakte det hele - omgjort til en respektfull undring i de andres øyne. Det er jo noe. Det er faen meg noe, tenkte Singer, når han analyserte sitt eget liv, der han satt i Suhms gate og stirret i veggen, med sin 47-årige stirring. I hvert fall får det meg til å rette ryggen, tenkte han. For et øyeblikk, la han til. For jeg skal jo dø. Og hva hjelper det da meg at jeg har vært en gåte både for meg selv og andre.
