Bokelskere.no

Et stykke smørbrød, som enhver spise, skal strutte av henrykt overflod og av begeistret kjærlighet. De mennesker som piner på maten, som skraper smøret og høvler osten, de viser derved at de har drept sin egen sans for livet og for overskuddet. De er pugere og ågerkarler, de er prokurister og gjeldsinndrivere, de er tynne i hår og i sjel, innfalne i blikk og i bryst, golde i lender og i skjød; håpet fins ikke blant dem som skraper smøret, og forgjeves skal man lete efter eventyret blant mennesker som har en ostehøvel i sin skuff.