Om kvelden, når det led mot den tiden at portene skulle lukkes, krysset kongen hjemover. Han gikk bidevind over den ytre slottsgården, idet han holdt kurs mot porten, og når han hadde sløret seg gjennom den, seilte han nynnende og hikkende over den indre gården, hilste opp mot frostmånen og gikk over stag, med skyggen sin efter seg på den hvite sneen.