På en gren ved veien sitter en kråke i det mørke snegufset. Hodet dens er altfor stort til kroppen, den ser gjenkjennende på vandringsmannen og tindrer med perleøynene, tungebrodden står langt ut av halsen på den. Den holder på å falle ned fra grenen av latter. Den blir sittende og se efter døden med gjennomtrengende lystighet.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Vanja SolemdalKirsten LundLailaEivind  VaksvikPer LundKaren RamsvikG LBenteRisRosOgKlagingMalinn HjortlandToneNorahJulie StensethPi_MesonTanteMamieBookiacSynnøve H HoelEli HagelundStig TRune U. FurbergReidun VærnesMonica CarlsenMarit MogstadReadninggirl30Jarmo LarsenTone SundlandHilde Merete GjessingEllen E. MartolSigrid NygaardSolveigTorill RevheimHeidiTine SundalTurid KjendliePiippokattaDaffy EnglundmarithcStine SevilhaugV. HulbackLars Mæhlum