Det osmanske riket var, med noen få periodevise unntak, et segregert samfunn hvor sosial og kulturell identitet og status ble avgjort ut fra religiøs tilhørighet. Sharialovene var det autoritative lovverket, og ikke-muslimer hadde liten eller ingen rettssikkerhet. For eksempel var det ikke dødsstraff for en muslim som drepte en kristen, mens en kristen som drepte en muslim, måtte bøte med livet. Kristne kvinner ble bortført, tvangskonvertert og solgt som sexslaver til harem. Barn fra kristne familier, særlig gutter, ble kidnappet og tvangskonvertert før de ble gitt videre til sønneløse muslimske familier.