"Hva er det som er galt?" Hun trekker dyna bedre rundt seg og passer på at jeg også får nok dyne over den klamme kroppen min.
"Ingenting," sier jeg. "Ikke tenk på det."
"Ingenting som i ingenting funker, i hele livet? Ingenting som i alt føles tomt og meningsløst? Ingenting som i du veit ikke hva som er galt? Hva da ingenting, ingenting kan være så mye"