Jeg jogget rundt reservoaret i Central Park etter klokka to om natten - en risikabel vane jeg hadde lagt meg til det siste året når jeg var for utmattet til å sove...Det var kaldt, og jeg var gjennomvåt. Grusveien var furet med sølepytter, og det svarte vannet i reservoaret lå svøpt i tåke. Den klumpet seg om sivet langs bredden og visket ut parkens periferi som om den ikke var annet enn et papir, revet av i kantene. Det eneste jeg kunne se av de staselige bygningene langs Fifth Avenue var noen få gylne lys som brant gjennom mørket og speilet seg i vannflaten som matte gullmynter noen hadde kastet uti. Hver gang jeg løp forbi en av jernlyktestolpene, skjøt skyggen min fart og passerte meg, før den raskt bleknet og skallet av, som om den ikke hadde mot til å bli værende.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

marvikkisEgil StangelandHenrik  Holtvedt AndersenAlexandraIngunn SAvaKirsten LundWencheHarald KCathrine PedersenJanne Kristin HøylandTralteAnniken BjørnesTanteMamieLilleviAnette Christin MjøsJulie StensethVannflaskeEivind  VaksvikKarin BergEli HagelundReadninggirl30lillianerBjørg L.VariosaBeathe SolbergLene AndresenTor Arne DahlBente NogvaHanneAkima MontgomeryChristofferSverreElisabeth SoleimTatiana WesserlingAnn-ElinSynnøve H HoelHilde VrangsagenJarmo LarsenReidun Værnes