Bokelskere.no

Hun hadde tatt noen fryktelige plastiske operasjoner, ikke litt oppstramming her og der, men ren vandalisme: struttende kinnbein, øyne og hud strukket så man skulle tro livet bokstavelig talt hadde røsket tak til hun revnet i sømmene. Huden var voksaktig og askegrå, og øyenbrynene tegnet i skjelvende buer med noe som så ut som tusjpenn.

Dersom noe beviste at ingenting varer evig, at alle roser visner med tiden, var det dette. Min første tanke var fra en science fiction-film, at hennes strålende skjønnhet hadde vært et fremmed vesen som hadde tatt for seg, fortært henne levende, for så å gå videre og etterlate seg dette herjede beinrangelet.