Rammen for hele fortellingen er altså al-Kubaisis forhold til et Norge han føler er hans nye fedreland, men som han frykter skal bli mer likt den verden han flyktet fra. Filmens reise kaster lys ikke bare over en bestemt politisk-religiøs bevegelse med uttalte ambisjoner om å inkludere Europa i det nye islamske kalifatet. Like viktig er det at filmen stiller spørsmål ved måter å tenke om verden på under hva som kan kalles det internasjonale gjennombruddet i norsk historie.