Bokelskere.no

Mi Mi kikket bort på han, og selv om han ikke var stort mer enn femten meter unna, orket hun ikke at det var avstand mellom dem. Hun tok av seg skjorten og sarongen, gled ut i vannet og tok noen kraftige svømmetak. Sola hadde varmet opp vannet, men det var fortsatt kjølig nok til at det var forfriskende. Det var plass nok på steinen hvis hun satte seg mellom beina hans og lente seg mot ham. Hun svømte til steinen. Han strakte ut en hånd og hjalp henne opp av vannet. Hun lente seg mot ham. Han la armene rundt livet hennes, og holdt hardt rundt henne.
《Jeg orket ikke være der uten deg,》hvisket hun.
《Jeg har vært her hele tiden.》
《Jeg ville føle deg. Og så var jeg trist.》
《Hvorfor det?》
《Fordi du var så langt borte, fordi jeg ikke kunne ta på
deg,》svarte hun, forskrekket over sine egne ord.《Hver eneste time vi er borte fra hverandre, gjør meg trist. Alle steder hvor jeg er uten deg. Hvert skritt du tar uten meg på ryggen. Hver natt vi ikke sovner i armene på hverandre, og hver morgen når vi ikke våker side om side.》Hun snudde seg og knelte foran ham. Hun tok hodet hans i hendene sine, og han hørte hvordan tårene rant nedover kinnene hennes. Hun kysset ham på pannen og på øynene. Hun kysset ham på munnen og på halsen. Leppene var myke og fuktige. Hun dekket ham med kyss. Han trakk henne inntil seg, og hun la beina rundt hoftene hans. Han holdt henne hardt, veldig hardt. Ellers ville hun kanskje fly sin vei.