Så vidt jeg husker var det seks år etter krigens opphør at jeg tok opp en film av førti blinde flyktninger, som fikk reise til Norge fra Tyskland . Jeg filmet da de kom til Fornebu og da de ble installert på Konnerudkollen. Etter all den hensynsløshet som jeg hadde sett når man valgte flyktninger, gjorde det inderlig godt å konstatere at det i alle fall i ett land ble gjort en barmhjertighetsgjerning uten tanke på betaling i form av arbeidsytelser.
...
Underlig nok ble denne filmen av de blinde den siste filmen jeg lagde i mitt lange arbeidsliv. Etter alle de opptak jeg har gjort av menneskelige ødeleggelseslyst og grusomhet i krig og revolusjon, er jeg glad for at mitt siste arbeid var en skildring av barmhjertigheten, for det er den vi moderne mennesker trenger mest av alt. Kristen barmhjertighet.