Den politiske satiren har tatt mange former siden Aristofanes. Ved middelalderens hoff var narren en viktig institusjon. Narren hadde nemlig rett til å kritisere kongen, ja til å gjøre ham til latter med sine ablegøyer. I autokratier er det ellers store kostnader forbundet med å fortelle kongen ubehagelige sannheter, noe som gjør at eneveldige makthavere ofte over tid mister grepet om virkeligheten. Når opplysningstenkningen vinner gjennom i det 18.århundret, er det med satiren som våpen. Voltaire, opplysningstenkeren som ble mest lest, var en sylskarp satiriker.
Voltaire var framfor alt religionskritiker. Mellomkrigstidas norske kulturradikalere beundret Voltaires religionsatire og skapte sin egen variant av denne. Arnulf Øverlands Kristendommen - den tiende landeplage er et berømt eksempel.