Når de menneskene dør, som man har innrettet sitt liv for å tilfredsstille og få aksept av, opplever man kanskje en plutselig tomhet?
Når de menneskene dør som man bevisst eller ubevisst har ønsket å bli tatt imot av, oppdager man kanskje at de valgene man har tatt, små og store, for å bli tatt imot av disse, har bidratt til å skyve andre bort?