Fra Kjærlighet på rundpinne:
Slik har det vøri støtt. Hu Ester har skalle mot muren gong på gong. Og støtt har det vøri noen som kom stikkendes etterpå:
- Var det itte det vi sa? Hæin var en slask. Det vart vi som fekk rett. Og så en liten flir etterpå som skulle vise å kloke dom var, og at dom tenkte riktig.
Ja visst var det dom som hadde rett! Og dom hadde retten tel å flire og, på det viset det vart, der dom sto utafor leiken og stødde seg mot folkevisdommen og anstendigheta.
Men åkken er det som syng?
Det er itte dom som vi skulle tru hadde grunn tel å synge. Det er hu som har vågd det ene nederlaget etter det andre.
Det er a Ester som syng:
For kjærligheten - skal vare evig -
og vi skal binde - et bånd vi to –«
Sist sett
