På stille ettermiddager i brorens leilighet tenkte Jeevan ofte på hvor menneskelig storbyen var, hvor menneskelig alt var. Vi beklaget oss over hvor upersonlig den moderne verden var, men det var løgn, syntes han nå, den hadde aldri vært upersonlig i det hele tatt. Det hadde alltid eksistert en enorm, skjør infrastruktur av mennesker som arbeidet ubemerket rundt oss, og når folk slutter å gå på jobb, går hele systemet gradvis i stå og stopper opp.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Marit AamdalAvaKorianderLinnNina SolåsJulie StensethEgil StangelandMarteTine SundalsveinAud- HelenGodemineJarmo LarsenLailaSynnøve H HoelReadninggirl30Stig TAnn ChristinG LMarit HåverstadLeseaaseandreas h. o.RandiAEvaLesevimsaGunn Kari  PlathePiippokattaDaffy EnglundReidun SvensliLene AndresenGrete AastorpAnne Berit GrønbechStåle LiåsenIngvild SHilde H HelsethlittymseBrit HonningsvågNorahAnniken RøilKirsten Lund