Krø er pakket inn i en grå og tung tåke som begynner bare noen meter fra husveggen. Ingenting beveger seg. Ingen biler passerer, ingen fugler kvitrer. Jeg har skrudd av mobilen og går fra rom til rom i det gamle huset. For første gang på flere uker føler jeg meg trygg. Alt er så oversiktlig og ryddig her ute. Ingenting forandrer seg. Ingen bygger en ny bydel ut i havet. Ingen sprenger en bombe foran en viktig bygning. Alt er det samme og det samme gjentar seg. En ørn på himmelen. En storm om høsten. Flo og fjære.