Asfalten blir til grus og grusen blir til en sti. Det er ingen hus eller brygger her ute. Bare hav, svaberg og vind. Jeg gnir svette ut av øynene. Prøver å holde rytmen i pusten. Ser ned på de blå joggeskoene jeg har fått av Ylva. Ipoden piper og går tom for strøm. Jeg stopper. Drar hodetelefonene ned rundt nakken. Det er da jeg ser den. Ørnen kommer fra havet. Fort og sakte på samme tid. Den slår ikke med vingene. Den bare glir. Uanstrengt, firkantet og større enn noen annen fugl jeg har sett. Den vokser og vokser. Til slutt er den rett over meg. Jeg har aldri opplevd at en fugl har skygget for sola.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Marianne MStig TTherese HolmDaffy EnglundVidar RingstrømritaolineAnne-Stine Ruud HusevågRufsetufsaWenchePiippokattaMorten MüllerMads Leonard HolvikHarald KAndreas BurøsomniferumHanne Kvernmo RyeDagfinn JakobsenSynnøve H HoelTor-Arne JensenTheaKirsten LundCarine OlsrødEli HagelundBjørg L.LailaEgil StangelandBertyAgnete M. HafskjoldSilje-Vera Wiik ValeEvaDemeterHeidi LTone Maria JonassenEster SGodemineInger-LisealpakkaBookiacMalinn HjortlandIngunn S