Brystbeinet av et rådyr
Jeg ville så inderlig gjerne at
det skulle bli noe igjen etter meg.
Noen ord, helst.
Noen gyldige ord, en tanke, et uttrykk. Noe
som mennesker i kommende år
skulle ta opp i seg
i glimt av gjenkjennelse.
Slik en bærplukker i skogen
brått kan komme over
en værbleik beinknoke i måsan.
Ta den opp
snu og vende på den
og tenke: Dette
er brystbeinet
av et rådyr.