Bokelskere.no

Jeg fikk ikke fram et ord, og mamma forsøkte å fylle tausheten. "Som du har forandret deg og vokst, barnet mitt..." Men det kunne anes ut fra røsten hennes at jeg ikke lenger bodde inni henne. Jeg sto utenfor, var kommet ut av hennes sjelelige helligdom. Jeg fornemmet at det ville ta meg et langt liv å komme innenfor igjen. I motsetning til mamma rant ikke tårene, men jeg skrek i mitt indre av den smerten som fulgte med å høre inngjerdingen i min mors røst: Hendelsesguden hadde revet oss fra hverandre.