"Jeg skulle gjerne ha bestilt tid hos deg for en kremering."
"Bestille tid?"
"Ja."
"Ja, og...hva...hva er navnet?"
"Herbjörg Maria Björnsson."
Nå ble det rotet i papirer.
"Ja, jeg finner ikke navnet her i oversikten. Har dere sendt inn begjæring om kremasjon?"
"Ja, nei, nei. Jeg bestiller tid til meg. Til meg selv."
"Til deg selv?"
"Ja."
"Men...altså...først må det komme en begjæring, altså."
"Og hvordan gjør jeg det?"
"Du kan fylle den ut på nettet og sende den til oss, men vi tar egentlig ikke imot begjæringen før, før det...Ja."
"Før hva da?"
"Jo, vi tar ikke imot noe, liksom...hvis ikke noen er -ja, død, ikke sant."
"Ja, ja, jeg er død til den tid, det kan du stole på."
"Ok? Eh..."
"Ja, og hvis det drøyer, kommer jeg bare bort og legger meg levende inn i ovnen."
"Levende? Neii, det...det er ikke lov, skjønner du."
"Ja vel, jeg skal prøve å komme død, når har du tid?"
"Jo, eh...når vil du...?"
"Når jeg vil dø? Jeg hadde nå tenkt meg å dø før jul, i adventstiden, sånn midt i desember."