Bokelskere.no

Ofte har jeg tenkt at det hadde vært mye bedre å legge fra meg troens byrde, og la Gud klare seg selv. Gjøre som Levi Fragell og hans humanetiske likesinnede. Det har jeg ikke klart. Jeg tenker på min gamle kollega som sa at «oppveksten i pinsebevegelsen blir vi aldri ferdig med». Hvorfor er denne fortida så vanskelig å legge bak seg?
Jeg tenker: Om skuffelsen er aldri så stor, slutter mange av oss som er «brent av tro» aldri å håpe. At en gang vil også vi på en eller annen måte oppleve å få vår barndoms religiøse lengsler oppfylt.