For noen år siden traff jeg en mann som hadde en liknende religiøs oppvekst som meg. Foreldrene var frikirkefolk, sterke i troen. Og hans drøm var å bli frelst, få del i den store gleden. Han ba og ba, men frelsesfryden strømmet aldri inn i hjertet. Til sist var det slutt på tålmodigheten. Han dro på vekkelsesmøtet på søndagskvelden, og på vei inn i lokalet ga han Gud et ultimatum: Dette er siste gangen, Gud. Møter du meg ikke i kveld, er det slutt mellom oss.
Da ettermøtet kom med innbydelse til frelse, gikk han fram. Etter ti minutter reiste han seg i benken, og gikk ut av lokalet. Han kom aldri tilbake.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Ann ChristinmgeSilje-Vera Wiik ValeMonica CarlsenCathrine PedersenTonesen81Tove Obrestad WøienKirsten LundPia Lise SelnesMorten MüllerNorahMarenRolf IngemundsengretemorPi_MesonEli HagelundJoannStig TPirelliNikkaHanne Kvernmo RyeLeseberta_23Turid Kalvatn SchøyenGodemineRandiHilde H HelsethWilliam BillisonsiljehusmorCamillaHarald KDemeterEmil ChristiansenReadninggirl30KristofferIngeborgSigrid NygaardNils PharosomniferumAnette SBerit R