Så Lorenzo vokste opp i Chile uten armer, noe som i seg selv er en ufordelaktig situasjon, men i tillegg vokste han opp i Pinochets Chile, noe som gjør en hvilken som helst ufordelaktig situasjon til en fortvilt situasjon, og som om ikke det var nok, oppdaget han snart at han var homofil, noe som gjorde den fortvilte situasjonen til en ufattelig eller ubeskrivelig situasjon.
Gitt disse to betingelsene er det ikke rart at Lorenzo ble kunstner. (Hva skulle han ellers blitt?) Men det er vanskelig å være kunstner i Den Tredje verden hvis man er fattig, ikke har armer og på toppen av alt er homo.