Biblioteket var lite og gammelt og medtatt. Francie syntes det var herlig. Det ga henne den samme gode følelsen som å gå i kirken. Hun skjøv døren opp og gikk inn. Hun likte lukten av slitte skinnbind blandet med lim og blekk fra nyfylte stempelputer bedre enn hun likte lukten av brennende røkelse ved høymesse.
Francie trodde at alle bøkene i hele verden fantes i dette biblioteket, og hun hadde planer om å lese alle bøkene i verden. Hun leste én bok om dagen i alfabetisk rekkefølge og hoppet ikke over de som var tørre og kjedelige.