Alt hadde vært så mye morsommere den gangen. Hva var det som hadde skjedd?
Det var vel alderen. Og med den: Jobb. Penger. Unger. Alt som skulle forebygge døden, alle tingene som skulle gi fortrøstning, kontekst og innhold. Marsjen fremover, diktert av biologi og konvensjoner, som selv ikke den mest uærbødige kunne stå imot.