I dag var søndag, og tante Alexandra var ytterst irritabel på hviledagen. Jeg kan tenke meg at det var søndagskorsettet hennes. Hun var ikke tykk, men kraftig, og hun foretrakk understell som skjøv barmen opp til svimlende høyder, knep livet inn, lot bakpartiet utfolde seg, slik at det lyktes å antyde at tante Alexandras figur en gang hadde hatt timeglassets omriss. Fra hvilken kant en enn så den var den formidabel.