Bokelskere.no

Jeg tente lyset igjen og leste. Jeg leste Turgenjev. Jeg visste at fordi jeg leste ham i den overfølsomme sinnstilstanden jeg befant meg i etter å ha drukket for meget, så ville jeg en gang komme til å huske det leste igjen, og da som noe jeg virkelig hadde opplevet. Det ville for alltid være mitt. Det var atter en god ting en betalte for, og så hadde. En gang i grålysningen sovnet jeg.