Det er jo slik at vi gjerne snakker om "avgjørende øyeblikk". Særlig dramatikerne lever høyt på denne fiksjonen. Sannheten er trolig at slike øyeblikk neppe finnes, det ser bare slik ut. "Avgjørende øyeblikk" og "skjebnesvangre beslutninger", det lyder plausibelt. Men hvis vi ser etter, er ikke øyeblikket avgjørende i det hele tatt: I lang tid har følelser og tanker gått i samme retning, bevisst eller ikke. Selve gjennombruddet er et faktum langt inne i fortiden, langt inne i dunkelheten.