«Jeg vet ikke. jeg vet ingenting om naturen. Jeg liker den ikke.»
«Hvordan kan man la være å like naturen?»
Sebastian tenkte seg litt om selv om han innerst inne visste svaret.
«Den er bare der. Den tenker ikke. Jeg har problemer med ting som ikke tenker.»
«Det er antagelig derfor jeg liker den,» sa Vanja stille.
«Fordi den bare er. Den tenker ikke, den lyver ikke, den prøver ikke å ta sitt eget liv ...»