Fiskere snakker ofte om båter som levende vesener. Om de presses til det, innrømmer de selvsagt at båten er død materie, men innerst inne vet de at dette alminnelige synet er feil. Det er kanskje fordi de to er så nært knyttet sammen, og at båtens egenskaper kan være et spørsmål om liv eller død når det røyner på. At fiskeren kjenner båtens personlighet, dens nykker, styrker og svakheter, er helt avgjørende. Sammen mestrer de havet, i hvert fall hvis båten behandles med respekt. Å snakke om båter på denne måten er av naturlige årsaker ikke lenger vanlig.