Diskusjonen om bønneretningen, om man skulle be vendt mot Jerusalem eller mot Mekka, opptok tydeligvis Muhammed og hans tilhengere sterkt. Montgomery Watt er en av flere historikere i nyere tid som behandler dette inngående. Han peker på at så vel valget av den muslimske ukentlige fridagen som valget av bønneretning, "qibla" på arabisk, hadde å gjøre med Muhammeds forbindelse med jødene.
I tiden etter at det var blitt klart at Muhammed kom til å utvandre til Medina, ser det ut til at han brukte den eldre religionen, det vil si jødedommen, som modell for islam. Når han ba sine bønner, vendte Muhammed i denne perioden seg i samme retning som jødene, det vil si mot Jerusalem. Av Ibn Ishaqs tekst framgår det også at da Musab ibn Umayr, Muhammeds utsending til Medina, fikk i oppdrag å samle de troende muslimer til bønn, skulle det skje på den dagen da jødene forberedte sabbaten, det vil si fredag. Fredagsfeiringen, som er blitt et av islams særtrekk, er altså på et vis forbundet med jødedommen, påpeker Watt. Seinere, da Muhammed havnet i konflikt med jødene i medina, ble bønneretningen endret til Mekka.
Sist sett
