I alle år etter at Muhammed hevdet han første gang møtte engelen Gabriel i hulen utenfor Mekka, kom han med et stort antall utsagn som han påstod var åpenbaringer fra Allah, brakt til ham via engelen. Det er disse åpenbaringene som etter Muhammeds død ble samlet og som i dag utgjør Koranen.
Vestlige Muhammed-biografer har naturligvis inngående kommentert det faktum at Muhammed hevdet å ha fått disse åpenbaringene fra Allah. Spørsmålet som er blitt stilt, har vært følgende: Var Muhammed selv oppriktig når han hevdet at han stod i (in)direkte forbindelse med Allah, eller var han en bevisst svindler? En av dem som mente det siste, var den franske opplysningsfilosofen Voltaire. Muhammed sørget for at hans folk. som fram til da hadde hatt en ubetydelig posisjon, fikk en plass i historien. Tiden han levde i, samt arabernes harde lynne, tvang Muhammed til å ta i bruk bedrageri for i det hele tatt å kunne gjøre noe som helst inntrykk på sitt eget folk, hevdet Voltaire.
En moderne historiker som også stanser opp ved denne problemstillingen, er Frants Buhl. I en lengre analyse av Muhammeds personlighet karakteriserer han religionsstifteren som en "hysterisk" person, og som sådan hadde han vanskelig for å skille løgn fra sannhet. På sitt fargerike dansk konstaterer Buhl at Muhammed mot slutten av livet kom med åpenbaringer "hvis meget menneskelige tilblivelse for os ikke synes at kunne være forblevet en hemmelighed for ham, men om hvis guddommelige oprindelse han dog formodentlig selv var overtydet". Han føyer til at Muhammeds tenkeevne var mangelfull i sammenlikning med hans øvrige evner, og at han spesielt sviktet når det gjaldt logisk og sammenhengende tenkning. Særlig problematisk var det, sier Buhl, de gangene Muhammed med guddommelig skråsikkerhet kunne endre mening om et eller annet. Overfor sine tilhengere hevdet han at Allah kunne forkynne èn ting, for siden å la dette utsagnet bli erstattet av et helt annet koranvers. "At det i dette lå et dogmatisk problem, har ikke falt ham inn," skriver Buhl syrlig. Han understreker imidlertid at Muhammed helt til sin siste dag ser ut til å ha vært urokkelig i troen på at han virkelig var Allahs sendebud.