Det er et paradoks at asylsøkere som bor på mottak rundt omkring i distriktene, kan føle seg som en mer naturlig del av lokalsamfunnet og snakke bedre norsk enn mange som har bodd i Oslo i 20 år eller til og med er født og oppvokst her. Et sentralt argument for å la asylbarna få bli i Norge, er at de er så godt integrert og at de snakker norsk (og kanskje ikke engang behersker det som skulle være deres eget morsmål). En sterk kontrast til dette er mange minoritetsbarn i Oslo som kan så dårlig norsk når de begynner på skolen at de må få ekstra norskopplæring.