”En absurd avslutning på mine voldsomme anstrengelser, ikke sant? Jeg skaffer brekkjern og øks for å rive de to husene, og samler krefter til å kunne arbeide som en Herkules, og når alt er klart og jeg er i stand til å gjøre det, finner jeg at viljen til å fjerne om så en sten fra de to takene er forsunnet! Mine gamle fiender har ikke slått meg – dette ville være det rette tidspunktet å hevne meg på representantene deres på – jeg kunne gjøre det, og ingen kunne hindre meg – Men hva er vitsen? Jeg er ikke interessert i å slå til, jeg kan ikke være brydd med å løfte hånden! Det lyder som om jeg har strevd så lenge bare for å få demonstrere et vakkert storsinn. Det er langt fra tilfelle – jeg har mistet evnen til å nyte det å knuse dem, og jeg er for lat til å knuse dem til ingen nytte.”
Heathcliff