Livet var planløst og tilfeldig, men uavvendelig. Teoretisk sett var alt mulig. Men i praksis ingenting. Man utmalte seg noe. Og så var det likevel akkurat det samme hver dag. Situasjonsbestemt. Situasjonsbestemmende. At det alltid tok så lang tid før noe forandret seg. Og når noe faktisk forandret seg, da var det også galt. Da gikk alt altfor fort.