Hverdagen i Hebron var ofte preget av rutiner, men i enkelte perioder kunne det bli intenst. På det verste under kamper mellom militante muslimer og israelske soldater hadde vi skuddsikre vester i leilighetene.
På en gjennomsnittlig dag var derimot steinkasting det største irritasjonsmomentet. En gang ble vår patruljebil raskt omringet av palestinske gutter i alderen 8-13 år. De pepret oss i løpet av sekunder med sore mengder stein. Bakruta på bilen, som var av glass, ble smadret. Siderutene var heldigvis av plast som ikke knuste. Hvis de hadde vært av glass ville vi trolig havnet på sjukehus. Disse palestinske guttungene kastet stein mest som en sport. Palestinerne får mange barn og mottar økonomisk støtte fra europeiske skattebetalere.
De jødiske bosetterne i Hebron var blant de få israelerne jeg ikke likte. Militante jødiske bosettere er et lokalt problem. Militante muslimer er et globalt problem. Selv om jeg også hadde noen positive opplevelser bidro mine samlede erfaringer til å styrke min skepsis mot islamsk kultur. Islamske militante grupper som Hamas fremmer en jihadistisk ideologi som representerer en trussel mot verden, ikke kun mot Israel.
