Ingen refleksjoner kunne tillates nå, intet blikk kunne kastes bakover, eller engang forover. Ingen tanke kunne skjenkes verken fortid eller fremtid. Den første var en side så himmelsk deilig – så dødsens trist – at å lese en eneste linje ville stjele både motet og kreftene mine. Den siste var skremmende tom, omtrent som verden da syndefloden hadde trukket seg tilbake.